Renate Reinsve og Sebastian Stan er svært overbevisende som norsk-rumensk ektepar i årets Gullpalmevinner fra Cannes. Filmen er basert på virkelige hendelser, og vil garantert skape debatt.
Med Fjord har Renate Reinsve for fjerde gang markert seg under Filmfestivalen i Cannes. Etter prisen for beste kvinnelige skuespiller for Verdens verste menneske, Camera d'Or til Armand og Grand Prix til Affeksjonsverdi, kan hun nå også legge Gullpalmen til rekken av Cannes-triumfer.
De tre foregående filmene ble alle valgt som Norges Oscar-kandidater, og Affeksjonsverdi gikk hele veien til seier som beste internasjonale film. Reinsve ble dessuten nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Alle tre filmene har vært en del av Kinoklubbens utvalg – og selvfølgelig er også Fjord med. Nå krysser vi fingrene for at dette blir nok et Oscar-kapittel i Reinsves allerede imponerende karriere.Filmen er løst basert på en virkelig barnevernssak fra 2015, der et norsk-rumensk par mistet omsorgen for sine fem barn etter varsel om vold og omsorgssvikt. Den rumenske regissøren Christian Mungiu presiserer at filmen er en fiksjonalisering og ikke en direkte gjengivelse av én bestemt hendelse. Renate Reinsve spiller norske Lisbet, som sammen med sin rumenske ektemann Mihai og deres fem barn flytter til en bygd på Vestlandet. Med sin dypt religiøse bakgrunn og en oppdragelseskultur som vekker undring hos omgivelsene, blir de fort lagt merke til i det lille samfunnet.Både Reinsve og Stan leverer sterke og nyanserte rolletolkninger, og som publikum blir vi, akkurat som innbyggerne i det lille lokalsamfunnet, sittende med en gnagende usikkerhet om hva som egentlig har skjedd. Skyldes den kontrollerte og til tider distanserte oppførselen kulturelle forskjeller, religiøs overbevisning og språkbarrierer? Eller skjuler det seg noe langt mørkere bak fasaden?Et sterkt norsk skuespillerensemble, med Ellen Dorrit Pedersen, Lisa Loven Kongsli, Thorbjørn Harr og Christian Rubeck i spissen, gestalter sentrale roller i møtet mellom familien og det norske hjelpeapparatet. Når de fem barna blir tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem, stilles både karakterene og publikum overfor vanskelige spørsmål: Er dette et nødvendig inngrep, eller et alvorlig feilgrep? Filmen reiser komplekse moralske dilemmaer og utfordrer oss til å revurdere våre egne forestillinger om omsorg, ansvar og rettferdighet.Dualiteten mellom den åpne, storslåtte naturen og det tette, nesten klaustrofobiske bygdesamfunnet følger oss gjennom hele filmen, og understreker dens sentrale spørsmål om tillit, kulturforskjeller og foreldreskap. Fjord nekter å gi enkle svar, og det er nettopp det som gjør filmen så fascinerende.