Denne filmen har mange lag og spiller på hele følelsesregisteret. Samtidig som vi føler på lokalbefolkningens hjelpeløse og til tider groteske hverdag, må vi smile av galgenhumoren og det komiske i situasjonene.
Vi ler av den gamle kona som har lært seg å gå bak kuflokken sin for å unngå landminene. Vi føler med og heier på en liten foreldreløs gutt på jakt etter fotballen sin. Vi blir irritert og oppgitt over myndighetenses byråkrati. Vi blir rørt og sjarmert av pågangsmotet og idealismen til nykommeren Sophie (Thierry). Vi humrer av det konstante vitsemakeriet til B (Robbins), og vi er litt spent på hva som skjer mellom den barske Mambru (del Toro) og ekskjæresten Katya (Kurylenko). Alt dette spinner rundt den røde tråden i filmen; jakten på et tau.