Dette er en film som både berører, engasjerer og imponerer på alle plan. Vi er i Narvik 1940, og ennå er krigen fjern for nordmennene. Men Hitler har øyene på Narvik pga. jernmalmen som skipes ut fra byen, og natt til 9 april endres alt, og tyskerne går i land.

I sentrum av filmen og historien finner vi den unge korporalen Gunnar Tofte og hans kone Ingrid, som på hver sin måte involveres i tyskernes inntreden i byen deres.

Filmen makter å være nyansert på flere måter, og i tillegg er den usedvanlig velspilt og gjenspeiler den faktiske hendelsen på en troverdig måte. Og det er bare å bøye seg i støvet over omgivelsene; den nordnorske naturen rammer inn historien på en perfekt måte. Gå og se denne filmen, du vil ikke angre!

April 1940. Den gryende krigen i Europa virker fjern for nordmennene, men verdens øyne er allerede rettet mot Narvik som skiper ut jernmalmen Hitler er avhengig av for å holde det tyske krigsmaskineriet i gang. Natt til 9. april krenkes Norges nøytralitet og tyske soldater går i land. Bykommandanten overgir Narvik uten kamp, men ikke alle er villige til å legge ned våpnene. Et kompani på 200 norske soldater bløffer seg ut av byen og tar opp kampen. Blant soldatene finner vi den unge korporalen Gunnar Tofte, som får sin ilddåp i kamp mot de profesjonelle, tyske alpejegerne i fjellene. I Narvik blir Royal Hotell, der hans kone Ingrid Tofte jobber som stuepike og tolk, tyskernes nye hovedkvarter. Fra skyttergraven er det enkelt å vite hvem som er venn og hvem som er fiende. Fra den sivile siden er bildet mer komplisert.